Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

falsum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin falsus ‘falsk’

Tyding og bruk

urett eller grunnlaus påstand;
noko som er forfalska;
Døme
  • dokumentet er eit falsum

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn

indirekte prov

Tyding og bruk

Sjå: indirekte
  1. i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust

jøss, jøsses

interjeksjon

Opphav

omlaging av namnet Jesus

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, sterk undring eller liknande
    Døme
    • jøss, kor du ser ut!
    • jøss, for ein fart!
  2. brukt for å stadfeste ein påstand: sjølvsagd, naturlegvis
    Døme
    • jøss da, det går fint;
    • eg var blant dei beste, jøss ja

Faste uttrykk

  • i jøsse namn
    brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking eller liknande
    • men i jøsse namn, kvar vart han av?

jernburd, jarnburd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarnburðr, ‘bør av jern’

Tyding og bruk

om eldre forhold: gudsdom der det for å prove ein påstand galdt å kunne gå over eller bere gloande jern utan at hender eller føter viste brannsår tre dagar etter

hamre på

Tyding og bruk

stendig ta opp att (ein påstand) med stor vekt;
Sjå: hamre
Døme
  • dei fortsette å hamre på

slag under beltestaden

Tyding og bruk

Sjå: beltestad
  1. i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    Døme
    • utøvaren vart diskvalifisert for slag under beltestaden
  2. i overført tyding: uheiderleg påstand eller åtak mot nokon
    Døme
    • kommentaren var eit slag under beltestaden

hypotese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hypothesis ‘grunnlag’; jamfør tese

Tyding og bruk

uprova, men sannsynleg teori eller påstand som ein går ut frå;
førebels gissing
Døme
  • setje fram ein hypotese om noko

heimel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘heim’, jamfør heimill adjektiv ‘som ein har rett til å ha’; av heim (1

Tyding og bruk

  1. (dokument som gjev) full rett til noko eller lovleg eige av noko
    Døme
    • ha heimel på noko
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Døme
    • vedtaket har heimel i § 9;
    • lova gjev heimel for dette
  3. kjelde for opplysning;
    prov for påstand
    Døme
    • eit gammalt diplom var den viktigaste heimelen hans

hamre

hamra

verb

Opphav

av hamar (1

Tyding og bruk

  1. banke, slå med hamar;
    arbeide på noko med hamar
    Døme
    • dei hamra og saga
    • brukt som adjektiv
      • eit hamra sølvfat
  2. dunke, slå (kraftig)
    Døme
    • hamre på porten;
    • hjartet hamra i brystet

Faste uttrykk

  • hamre inn
    ta opp att og opp att noko til det sit i minnet
    • dette årstalet er hamra inn hos alle elevar
  • hamre laus på
    • banke, dengje
    • i overført tyding: bombardere med spørsmål, kritikk og liknande
  • hamre på
    stendig ta opp att (ein påstand) med stor vekt
    • dei fortsette å hamre på
  • hamre ut
    gjere flat, fjerne bulkar med hamar
    • dei hamra forsiktig ut sølvfatet