Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

drikke ei skål

Tyding og bruk

Døme
  • drikke ei skål for hell og lykke

krysse fingrane for

Tyding og bruk

ynskje hell for;
Sjå: finger, krysse

heppe 2

heppa

verb

Opphav

av norrønt happ n ‘hell, lykke’

Tyding og bruk

slumpe til, hende, råke
Døme
  • det kan heppe og det kan gleppedet kan lykkast, men det kan òg slå feil

Faste uttrykk

  • heppe etter
    slå til, gå som venta

heppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av heppe (2

Tyding og bruk

Døme
  • det var ei heppe at eg trefte deg

heppeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med hell;
    heldig, lagleg
    Døme
    • dei fekk ei heppeleg heimferd;
    • det kan vere heppeleg å gjere det slik;
    • det bar så heppeleg til
  2. brukt som adverb: til all lykke
    Døme
    • heppeleg kom han fram til folk

finger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fingr; truleg samanheng med fem

Tyding og bruk

  1. kvar av dei fem rørlege lemene på handa
    Døme
    • fryse på fingrane;
    • knipse med fingrane
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Døme
    • strikk fingeren ferdig og fell av

Faste uttrykk

  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • få fingrane i
    få tak i
  • få ut fingeren
    kome i gang;
    få opp farten
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • ha grøne fingrar
    vere flink med plantestell
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • halde fingrane av fatet
    halde seg unna
  • ikkje leggje fingrane imellom
    ikkje vere nådig
    • dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • kunne på fingrane
    meistre på rams;
    kunne utanåt
  • setje fingeren på
    peike på, stanse ved (for å kritisere)
    • her var det lite å setje fingeren på
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
  • telje på fingrane
    • telje ved hjelp av fingrane
    • vege att og fram, vere uviss
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å fallehalde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille vedsjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagtvedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko

vanheppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ring lykke
Døme
  • heppe i vanheppahell i uhell

uhell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha uhell med trekkingatil dømes før idrettstevling
  2. hending eller tilhøve som valdar skade eller bry;
    skade, mindre ulykke;
    Døme
    • køyreuhell;
    • ha eit uhell på turen;
    • eit hendeleg uhell;
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman;
    • når uhellet er ute

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Tyding og bruk

Døme
  • det skiftar med tur og utur;
  • dei hadde tur som vann;
  • ha tur i spel;
  • ha tur hos jentene