Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala
  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk

blåstål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av ei art leppefisk med blåfarga mønster;
Labrus mixtus;
til skilnad frå raudnebb
Døme
  • blåstål og raudnebb er hann og ho av same arta

bedekkje, bedekke

bedekkja, bedekka

verb

Uttale

bedekˊje; bedekˊke

Opphav

frå tysk ‘dekkje’

Tyding og bruk

om hann av større dyr: pare seg med;
Døme
  • oksen kan bedekkje 100–150 kyr i året

bamsefar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør far (1

Tyding og bruk

noaord for (hann)bjørn (1)
Døme
  • ein svolten bamsefar i vårsola

andestegg, andstegg

substantiv hankjønn

Opphav

av and (2 og stegg

Tyding og bruk

hann av and (2;

andekall, andkall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av and (2, 1);
jamfør andestegg