Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

skå 3

verb

Opphav

av skå (2

Tyding og bruk

  1. gå på skå, til sida;
    Døme
    • skå over gata
  2. halle smått

skråne 2

skråna

verb

Opphav

av skrå (4

Tyding og bruk

Døme
  • plenen skråna mot vegen

seile

seila

verb

Tyding og bruk

  1. lage ein bøyg
  2. bøye av, halle

Faste uttrykk

  • seile seg
    bøye ryggen inn

enklise

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk enklinein ‘halle seg inntil’

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at eit ord står enklitisk

divergere

divergera

verb

Opphav

av latin di- og vergere ‘halle, skråne’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. det å avvike, vere ulik
    Døme
    • ha eit divergerande syn
  2. i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg meir og meir frå kvarandre dess meir dei blir lengde;
    motsett konvergere

deklinere

deklinera

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘halle, bøye’; jamfør de-

Tyding og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tal, kasus og bunden eller ubunden form

bikke

bikka

verb

Opphav

norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’

Tyding og bruk

  1. få til å vippe (3, 1);
    halle på noko;
    velte noko over ende
    Døme
    • bikke på koppen;
    • bikke lasset av vogna
  2. Døme
    • steinen ligg og bikkar ytst på kanten;
    • steinen står på kant og kan lett bikke over
  3. Døme
    • folketalet i tettstaden bikkar 15 000;
    • ho har bikka 50 år

Faste uttrykk

  • bikke over i
    endre seg til
    • filmen bikkar aldri over i det spekulative
  • bikke over
    bli for mykje
    • sjokket får det til å bikke over for henne