Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

forfallstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forfallsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

diskontere

diskontera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)scontare, av latin dis- og computare ‘telje, rekne’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. rekne om ein framtidig verdi til noverdi
    Døme
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selje eit verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Døme
    • høve til å diskontere vekslar
  3. i overført tyding: ta på forskot (2, 2)
    Døme
    • diskontere norsk siger;
    • dei byrja å diskontere ein allianse mellom partia

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse; dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. oppløysing som følgje av overdriven forfining;
    Døme
    • vestleg dekadanse;
    • teikn på dekadanse;
    • åndeleg dekadanse
  2. litterær retning mot slutten av 1800-talet der det vart uttrykt forakt for borgarlege konvensjonar
    Døme
    • den franske dekadansen

degenerasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av degenerere

Tyding og bruk

  1. negativ biologisk utvikling;
    Døme
    • degenerasjon av hjerneceller
  2. moralsk eller åndeleg forfall;
    Døme
    • maktarroganse og politisk degenerasjon