Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

estisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

finsk-ugrisk (2 språk hovudsakleg brukt i Estland

jenka

substantiv hankjønn

Opphav

frå finsk

Tyding og bruk

dans (opphavleg finsk folkedans) som blir dansa av to eller fleire par i rekkje

hovudtrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største trykk (3, 1), press
    Døme
    • hovudtrykket av kundar er i femtida
  2. sterkaste trykk (3, 2) i eit ord eller ei ordgruppe
    Døme
    • hovudtrykket er alltid på første staving i finsk

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær

ålending

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Åland (finsk øygruppe i Bottenhavet)

takke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå finsk takka

Tyding og bruk

rund plate av jern eller stein til å steikje (flatbrød) på;

sisu

substantiv hankjønn

Opphav

finsk opphavleg ‘det indre’;

Tyding og bruk

Døme
  • ha sisu;
  • finsk sisu gav siger

sauna

substantiv hankjønn

Opphav

frå finsk

Tyding og bruk

finsk badstove

pøyk

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av svensk pojke, frå finsk poika ‘smågut’

Tyding og bruk

finsk-ugrisk 2

adjektiv

Opphav

av finsk (2 og ugrisk (1

Tyding og bruk