Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

skyttar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skytari; av skyte

Tyding og bruk

  1. person som skyt, er god til å skyte
    Døme
    • bogeskyttar;
    • geværskyttar;
    • krypskyttar;
    • skarpskyttar;
    • ein flink skyttar
    • jeger
      • skyttaren hadde fuglehund
    • person som lagar mål i ballspel, målskårar
      • laget har fleire gode skyttarar
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skyttaren (mellom 22. november og 22. desember)
    Døme
    • ho er skyttar
Artikkelside

hanukka

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk høgtid feira i november eller desember til minne om den nye vigslinga av tempelet i Jerusalem i år 165 eller 164 f.Kr.
Artikkelside

vintersolsnu

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

solsnu (21. eller) 22. desember, da sola har den minste middagshøgda
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr, dansk og, svensk vinter; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid mellom haust og vår;
    (uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
    Døme
    • hard, kald, streng vinter;
    • milde vintrar ved kysten;
    • bu her om vinteren;
    • vere her over vinteren el. vinteren over;
    • lide utpå vinteren
    • arkaiserande:
      • 20 vintrar gammal
  2. i astronomi: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

veteranbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gammal bil (eigenleg frå før 31. desember 1918)
Artikkelside

tomasmess, tomasmesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Tomas; sjå -mess

Tyding og bruk

messedag for apostelen Tomas 21. desember
Artikkelside

tollaksmess, tollaksmesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet til den heilage Torlak den gamle, biskop av Skálholt på Island, 1133–1193; sjå -mess

Tyding og bruk

(gammalt namn på) 23. desember
Artikkelside

steinbukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fjelldyr av geiteslekta som finst i visse høgfjellsstrøk i Asia og Mellom-Europa
  2. i bunden form: stjernebilete på sørhimmelen;
    tiande teiknet i Dyrekrinsen
    Døme
    • vere steinbukk – vere fødd mellom 23. desember og 20. januar;
    • vendekrinsen i Steinbukken – parallellsirkelen på 23° 27' sørleg breidd
Artikkelside

solkverv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sólhvarf; av kverve (3

Tyding og bruk

kvar av dei to døgna i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og stuttast (21. eller 22. desember);
Artikkelside

des.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for desember
Artikkelside
Side 3 av 4