Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

saman

adverb

Opphav

norrønt saman

Tyding og bruk

i hop, i lag, hos, med kvarandre
Døme
  • arbeide saman;
  • bu saman;
  • drikke eit glas saman;
  • eige noko saman;
  • gå saman om noko;
  • ha barn saman;
  • kalle saman til eit møte;
  • alltid bli nemnde samandvs i samband med kvarandre;
  • sitje tett samannær kvarandre;
  • slutte seg saman;
  • tromme saman mykje folk;
  • binde saman;
  • bite tennene samanòg: kjempe mot vanskane;
  • blande saman;
  • brette, falde saman;
  • flyte samangå i eitt;
  • lime saman;
  • ruske saman papira;
  • sanke, spare saman;
  • slå saman ei bok;
  • spikre saman ei kasse;
  • bilane støytte samandvs kolliderte;
  • bryte, falle, klappe samanòg overf: få samanbrot;
  • dikte, lyge saman noko;
  • leggje, rekne samansummere;
  • alle saman

Faste uttrykk

  • pakke saman
    òg: gje opp
  • skrumpe saman
    minke
  • stå saman
    òg: vere solidarisk
  • ta seg saman
    stramme seg opp

erm

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ermr; av arm (1

Tyding og bruk

stykke av klesplagg som dekkjer (ein del av) armane;
Døme
  • ei skjorte med korte ermar;
  • kjolen har lange ermar

Faste uttrykk

  • brette opp ermane
    gjere seg klar til innsats

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    bli påteken, overfallen frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader