forkole
forkola
verb
kløyvd infinitiv: -a
Tyding og bruk
- brenne til kol
Døme
- tre som forkolar
- brukt som adjektiv
- forkola trestammar;
- dei forkola restane av bålet
- spalte organiske stoff ved oppvarming, ofte utan tilførsel av luft, slik at det blir skilt ut reint karbon eller karbonhaldige sambindingar