Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
114
oppslagsord
på kloss hald
Tyding og bruk
på, innanfor kort avstand
;
Sjå:
kloss
Døme
kome på kloss hald
;
bli skoten på kloss hald
Artikkelside
kløft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
kløyve
Tyding og bruk
stad, vinkel der noko kløyver, deler seg
;
klov
(1)
Døme
ei kløft i trestamma
synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
Døme
ha kløft i haka
;
kløfta mellom brysta
rivne, skore i terrenget
;
skar
(
2
II
, 2)
Døme
elva fossa djupt nede i ei kløft
;
følgje ei kløft mellom fjella
;
ei kløft i bergveggen
i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
Døme
kløfta
mellom fattige og rike land
;
ei kløft mellom tru og vitende
som etterledd i ord som
generasjonskløft
del av lauk
;
fedd
(2)
Døme
to kløfter kvitlauk
Artikkelside
lysavis
,
ljosavis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skjerm med store, lysande bokstavar i stadig rørsle som dannar ord og er synlege på stor avstand
Artikkelside
linjal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
linealis
;
av
latin
linea
‘linje’
Tyding og bruk
reiskap til å teikne opp rette linjer
eller
måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimenter
Døme
streke med linjal
;
han er rett i ryggen som ein linjal
Artikkelside
margin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
margo
,
akkusativ
marginem
;
same opphav som
marg
Tyding og bruk
avstand
(1)
;
spelerom
,
slingringsmon
Døme
fylle opptakskravet med god margin
;
vinne tevlinga med klar margin
skilnad mellom to summar, prisar
eller
noteringar
depositum
Artikkelside
lengd
,
lengde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lengd
, av
lang
Tyding og bruk
avstand mellom to endepunkt
;
langside
;
lengderetning
;
til skilnad frå
høgd
(1)
og
breidd
(
1
I
, 1)
Døme
måle lengda og breidda på eit rom
som etterledd i ord som
armlengd
bølgjelengd
kabellengd
stykke av noko langt og smalt
Døme
kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
så lang tid som noko varer
avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator
;
jamfør
breidd
(
1
I
, 4)
Døme
Vardø ligg på 31° austleg lengd
Faste uttrykk
i lengda
på lang sikt
;
etter som tida går
dette går ikkje i lengda
strekkje seg i lengda
vekse seg høgare
Artikkelside
lenger
adverb
Tyding og bruk
komparativ
av
langt
; med større avstand
;
jamfør
lengre
Døme
lenger bak i køen
;
den nye traséen er 25 meter lenger vest
komparativ
av
lenge
(
2
II)
; utover i tid frå eit visst tidspunkt
;
ikkje meir
Døme
vente lenger enn andre
;
eg er ikkje redd lenger
Artikkelside
lei
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leið
;
av
lide
(
1
I)
Tyding og bruk
farvatn langsmed kysten
eller
inn til ei hamn
som etterledd i ord som
kystlei
skipslei
veg
(4)
,
avstand
(1)
Døme
det høyrdest lang lei
;
sjå dårleg på lang lei
retning
(1)
,
side
(8)
,
kant
(
1
I
, 4)
Døme
ta ei anna lei
;
gå i same lei
;
gå i motsett lei
;
kva lei ein ser saka frå
;
endre samfunnet i sosialistisk lei
;
prisen er 250 kr eller noko i den lei
måte
(
1
I
, 1)
,
vis
(
1
I)
Faste uttrykk
bere av leia med
gå gale, for vidt for nokon
indre leia
innanskjers
langt av lei
langt borte frå ein stad
;
avsides
dei budde langt av lei
ytre leia
utanskjers
fare ytre leia
Artikkelside
klaring
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
klar
(
2
II)
Tyding og bruk
naudsynt, fri avstand for maskindel, framkomstmiddel
og liknande
Døme
ha god klaring
;
klaringa er 20 cm
Artikkelside
låg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lágr
;
samanheng med
liggje
Tyding og bruk
som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
Døme
ei låg dør
;
ein låg stol
;
eit lågt hus
;
låge støvlar
;
du er lågare enn meg
som står
eller
er stilt langt nede
Døme
låg sol
;
låg himmel
;
lågt tak
;
på det lågaste punktet
brukt som
adverb
:
liggje lågt med hovudet
;
fly lågt
som ligg langt nede på toneskalaen, djup
Døme
ein låg orgeltone
brukt som adverb:
songen går lågt i bassen
om lyd: dempa, svak
Døme
ei låg kviskring
brukt som adverb:
snakke lågt
som er liten i tal
eller
verdi
Døme
eit lågt tal
;
låge prisar
;
låge kostnader
;
ha låg løn
;
inntektene er lågare enn forventa
;
halde seg på eit lågt nivå
;
låg temperatur
;
lågt lufttrykk
;
halde låg fart
;
dei lågare klassestega i skulen
brukt som adverb:
vere lågt lønt
;
lågast mogleg kostnader
som står langt nede i rang
;
lite vørd
Døme
offiserar av lågare grad
;
lågare organismar
;
låg levestandard
simpel, ufin
Døme
lågare drifter
;
låg komikk
Faste uttrykk
ha låge tankar om noko/nokon
tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
lågt under taket
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
over ein låg sko
i fleng, uhemma
dei bedrog kvarandre over ein låg sko
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100