Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle«

Tyding og bruk

det å vere ekstravagant;
noko som er overdrive flott og overdådig
Døme
  • her er ingen teikn på ekstravaganse;
  • flotte seg med ekstravaganse

krigshyl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vilt hyl
    Døme
    • setje i eit høgt krigshyl

kvinnfolkhistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • eit vilt liv med drukkenskap og kvinnehistorier

bukkehornkløver

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eittårig plante i erteblomfamilien, brukt som kulturplante særleg i middelhavsområdet, veks vilt nokre få stader i Noreg;
Trigonella foenum-graecum

jaktsti, jaktstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konkurranse for å utvikle kunnskapane hos jegeren om jakt, vilt, viltstell, skytedugleik og liknande
Døme
  • ho vart fylkesmeister i jaktsti

jaktkniv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kniv til å flå og partere vilt med

jag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av jage

Tyding og bruk

  1. stor fart, driv
    Døme
    • hestane rasa av garde i vilt jag
  2. kvilelaus, oppjaga verksemd;
    Døme
    • mas og jag;
    • det var eit jag frå morgon til kveld
  3. det å spore opp og jage vilt;
    Døme
    • fare på jag

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

frå fransk; av dublere

Tyding og bruk

  1. metall trekt med eit tynt lag av finare metall, oftast gull
    Døme
    • eit ur i dublé
  2. det å skyte to stykke vilt ved å fyre av begge geværløpa samstundes;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støyt som ein dublerer ei biljardkule med

horse 2

horsa

verb

Tyding og bruk

  1. halde leven, leike vilt
  2. om hingst: springe omkring med merrane

drivande hundar

Tyding og bruk

hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det;
Sjå: drive