Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

ostentativ

adjektiv

Opphav

frå latin , av ostentare ‘stille til skue, skryte’

Tyding og bruk

som er meint å vekkje oppsikt;

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset

oppvekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vekkje opp noko eller nokon eller bli vekt opp
Døme
  • ei religiøs oppvekking;
  • eg håpar det er ei oppvekking for folk

mistenkjeleggjere, mistenkeleggjere

mistenkjeleggjera, mistenkeleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

vekkje mistanke mot
Døme
  • mistenkjeleggjere politiske motstandarar

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; av sove

Tyding og bruk

  1. det å sove;
    medvitslaus kviletilstand når ein søv
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje ein av, or svevnen;
    • gni søvnen or auga;
    • gråte seg i søvn
  2. langvarig medvitslaus tilstand som liknar på søvn;
    dvale
    Døme
    • gjere det ein må som i ein søvn
  3. Døme
    • sove den siste svevnen

Faste uttrykk

  • den ævelege søvnen
    døden
  • falle i søvn
    sovne
  • i søvne
    òg: i svevne;
    medan ein søv
    • snakka, gå i søvne

slå til lyd for

Tyding og bruk

Sjå: lyd
  1. banke på noko for å gjere folk merksame
  2. prøve å vekkje interesse for noko;
    gjere framlegg om noko

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko

hoi

interjeksjon

Opphav

norrønt hoi

Tyding og bruk

  1. brukt som utrop for å gje uttrykk for undring eller glede
    Døme
    • hoi, her var det liv!
    • hoi sann!
  2. brukt som tilrop for å vekkje merksemda til nokon;
    jamfør ohoi
    Døme
    • hoi, er det nokon her?

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    • halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko

avsky 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

sterk motvilje eller forakt
Døme
  • ha avsky for;
  • vekkje avsky