Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
312
oppslagsord
prosastykke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
litterært
stykke
(
1
I
, 7)
som er skrive i
prosa
(1)
Artikkelside
progrock
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stilart innanfor
rock
med lengre stykke ubunde av songformatet
rock
med venstreorientert politisk bodskap
Artikkelside
plettere
plettera
verb
Vis bøying
Opphav
av
plett
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje eit lag av edlare metall (
særleg
sølv) utanpå eit stykke av mindre edelt metall
Artikkelside
plate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plata
,
gjennom
lågtysk
;
frå
gresk
platys
‘flat, brei’
Tyding og bruk
tynt, flatt stykke
;
skive
(
1
I)
Døme
plater av bølgjeblekk
som etterledd i ord som
jernplate
sjokoladeplate
sponplate
flate på
komfyr
eller
koketopp
til å setje kjel
eller
steikjepanne på
rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk
;
musikkutgjeving på slikt medium
Døme
spele inn ei plate
;
han melde plata i avisa
som etterledd i ord som
cd-plate
grammofonplate
lp-plate
Faste uttrykk
hakk i plata
stadig oppattaking av noko kjent
slå ei plate
fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
Artikkelside
bind
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
binde
Tyding og bruk
tøystykke til å binde rundt noko
Døme
gå med bind for auga
;
gå med armen i bind
;
vaktene har grøne bind kring armen
som etterledd i ord som
armbind
stykke av absorberande materiale til forbinding eller til å suge opp væske
som etterledd i ord som
sanitetsbind
perm og rygg på bok
som etterledd i ord som
skinnbind
omslag
(2)
på bok
som etterledd i ord som
varebind
del av bokverk
;
band
(
1
I
, 8)
Døme
eit bokverk på fleire bind
eksemplar
av bok
Døme
ei boksamling på fleire tusen bind
Artikkelside
ost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ostr
Tyding og bruk
ostemasse
næringsmiddel av ostemasse eller innkokt myseblanding som til dømes blir brukt som pålegg
Døme
ein kvit ost
;
ha ost på ei brødskive
;
eit stykke ost
;
yste ost
som etterledd i ord som
brunost
gammalost
nøkkelost
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
polsko
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
pol
(
1
I)
Tyding og bruk
stykke av mjukt jern som blir sett på polane til ein
elektromagnet
for å gje magnetfeltet ei viss utforming
Artikkelside
presentere
presentera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
,
samanheng
med
presens
Tyding og bruk
vise, leggje fram
Døme
presentere eit nytt produkt
;
dei vart presenterte ei rekning på 1000 kroner
framføre
(
2
II
, 1)
,
spele
(
2
II
, 7)
Døme
teateret vil presentere to Ibsen-stykke
gjere ein person kjent for ein annan person
eller
for ei forsamling
;
introdusere
(2)
Døme
ho presenterte artistane
Faste uttrykk
presentere gevær
gjere honnør
ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
presentere seg
seie namnet sitt (når ein helsar på ein framand)
Artikkelside
blad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blað
Tyding og bruk
tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel
eller
ei grein
Døme
alltidgrøne blad
;
blad og blom
;
fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
som etterledd i ord som
begerblad
kronblad
lauvblad
noko tynt og flatt som minner om eit
blad
(1)
Døme
bladet på ein kniv
som etterledd i ord som
barberblad
fotblad
stykke papir (med
eller
utan tekst) som har eit visst format
;
ark
(
3
III
, 1)
,
side
(3)
Døme
siste blada i boka er borte
;
ei skriveblokk med 100 blad
;
spele frå bladet
periodisk publikasjon
;
jamfør
avis
(1)
Døme
aviser og blad
som etterledd i ord som
medlemsblad
vekeblad
Faste uttrykk
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
to blad
brukt om to personar med same etternamn
to blad Berg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100