Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
sva
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om jord:
glatt
,
hål
,
sleip
(
2
II)
Artikkelside
slisk
2
II
,
sliske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
schliesch
Tyding og bruk
bjelke, planke
eller liknande
til underlag for noko som skal gli
eller
flyttast
;
sleip
(
1
I
, 2)
hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på
Artikkelside
slepe
2
II
slepa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
dra, drasse, hale etter seg
Døme
slepe ein tømmerstokk
taue
slepe ein bil
;
slepe eine foten etter seg
;
slepe ein i seng
;
slepe med seg noko
arbeide hardt
;
slite
(
2
II)
,
streve
Døme
slepe og slite heile livet
refleksivt
:
slepe seg opp trappene
kreke
timane slepte seg av stad
Artikkelside
sleive
sleiva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
slengje med føtene
;
gå keiveleg og ustøtt
Døme
ho gjekk og sleiva i altfor store sko
;
sleive i veg
arbeide, tale uvørde
;
slarve
Døme
sleive i veg
Faste uttrykk
sleive borti
òg: tilfeldig kome borti (noko)
sleive og gå
òg: drive på utan (fast) styring
Artikkelside
sleiping
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sleip
(
2
II
, 2)
, listig person
Artikkelside
sleipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lag, vedheng som gjer at noko blir sleipt
;
slim
kollektivt
: blaute, slimete vokstrar, særleg i vatn
sleip
(
1
I
, 1)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100