Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

eksellere

eksellera

verb

Opphav

frå latin ‘stå fram, merkje seg ut’

Tyding og bruk

merkje seg ut;
vise dugleik
Døme
  • ho eksellerer i rolla som skurk

ekkel

adjektiv

Opphav

av tysk ekel

Tyding og bruk

  1. som gjev ei kjensle av ubehag og avsky;
    Døme
    • mjølka var vorten sur og ekkel;
    • brusen har ein ekkel ettersmak;
    • vatnet hadde ein ekkel brunfarge
  2. som er vanskeleg å stille seg til;
    Døme
    • ei ekkel sak;
    • vere plaga med ein ekkel hoste;
    • eg fekk ei ekkel kjensle da eg såg at han hadde ringt
  3. Døme
    • ikkje ver så ekkel!
    • hovudpersonen blir drepen av ein ekkel skurk