Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

heng 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko heng;
    noko som heng
    Døme
    • ein buksebak med heng
  2. framoverhangande bergvegg;
    bratt skråning
    Døme
    • køyre ein krapp sving øvst i henget
  3. svak, jamn vind;
    drag i lufta
    Døme
    • eit lite heng av nordavind
  4. det at datamaskin eller anna teknisk innretning har hengt seg opp
    Døme
    • få heng i programvara

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere

fjellskråning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skråning i fjellet

åsside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side, skråning frå toppen av ein ås mot (flat)lendet nedanfor;

vegskråning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skråning mot veggrøfta, særleg frå vegkanten

tømmervelte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opplagd samling av tømmer
  2. stad der ein legg opp tømmer mellombels;
    skråning der ein sender tømmer utfor

svaberg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sva (1

Tyding og bruk

(vått og sleipt) nake berg i skråning (mot sjøen)

slak, slakk 2

adjektiv

Opphav

norrønt slakr

Tyding og bruk

  1. om tau og liknande: ikkje strak eller stram
    Døme
    • ei slak line
  2. som så vidt hallar
    Døme
    • ei slak skråning
    • i overført tyding:
      • den fine sommaren gjorde at det vart slakt sal av regnklede
  3. ikkje brå eller krapp
    Døme
    • ein slak sving
  4. om is: ikkje tettpakka
    Døme
    • kome inn i slakare farvatnkome inn i delvis ope farvatn
  5. Døme
    • slak og doven

skrent

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med skred

Tyding og bruk

bratt skråning, lite stup;
Døme
  • fare over skrentar og flog

skred

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skri

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø og liknande som rasar eller har rasa nedover ein skråning, utover eit stup og liknande
    Døme
    • snøskred;
    • eit skred tok huset
  2. det at eit skred (1) går
    Døme
    • høyre omen av eit skred;
    • det kjem i skreddet går framover

fonn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fǫnn

Tyding og bruk

  1. samandriven snømasse;
    Døme
    • det ligg fonner på vegen
  2. stor og varig opphoping av snø og is;
    Døme
    • mellom fjella ligg ei fonn
  3. masse av stein, jord, snø eller liknande som rausar nedover ei skråning;
    Døme
    • bli råka av fonn