Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 85 oppslagsord

moskitonett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

finmaska nett til å ha til dømes rundt ei seng som vern mot moskitoar;
Artikkelside

marsj 2

interjeksjon

Opphav

frå fransk , av marcher ‘marsjere’

Tyding og bruk

  1. i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Døme
    • framover marsj!
    • på staden marsj!
  2. gå!
    Døme
    • marsj i seng!
Artikkelside

møbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk meuble, frå latin mobilis ‘rørleg’; jamfør mobil (2

Tyding og bruk

(større) del av laust innbu, til dømes stol, bord og seng
Døme
  • stoppa møblar;
  • eit stort og tungt møbel
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

hovudende

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del i den eine enden på ei seng der hovudet skal kvile
Artikkelside

hovudgjerde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfðagerð, gerð av gera ‘gjere’, opphavleg ‘noko som er laga til å ha hovudet på’; jamfør gjerde (2

Tyding og bruk

  1. del av seng der hovudet kviler;
  2. vertikalt endestykke i ei seng i den enden ein har hovudet;
Artikkelside

hovudgavl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tverrfjøl ved hovudenden i ei seng;
Artikkelside

halmseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seng (2) med halm til underlag
Artikkelside

madrass

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå arabisk ‘sitjepute’

Tyding og bruk

underlag til å liggje på, ofte i ei seng
Døme
  • vil du ha mjuk eller hard madrass?
Artikkelside

ekteseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. seng for ektepar
    Døme
    • ektesenga står på kammerset
  2. i oveført tyding: tett samarbeid, ofte politisk
    Døme
    • hamne i politisk ekteseng
Artikkelside
Side 2 av 9