Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 368 oppslagsord

prøvelauslating

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frigjeving på prøve frå fengsel eller liknande

prøveførelesing, prøveforelesing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

førelesing halden som prøve for ei akademisk tilsetjing eller ein grad, særleg doktorgraden

prøveflygar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flygar som har til yrke å prøve nye flytypar;

prøvehoppe

prøvehoppa

verb

Tyding og bruk

hoppe på ski for å prøve bakken eller tilhøva før eller undervegs i eit hopprenn

prøvespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spel som er ei prøve på korleis noko fungerer, eller på kor flink nokon er
Døme
  • prøvespelet sikra henne jobben i orkesteret;
  • fotballspissen skal på prøvespel i Tottenham

prøvespelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spelar (2) som er i ein klubb på prøve
Døme
  • prøvespelaren fekk tilbod om kontrakt etter opphaldet i klubben

setje på prøve

Tyding og bruk

utsetje for (stor) påkjenning;
Sjå: prøve

prøveklut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tøystykke til å øve seg på når ein skal lære å sy
  2. i overført tyding: person eller gjenstand som ein bruker til å prøve seg fram med;
    Døme
    • elevane blir brukte som prøveklutar for ein ny pedagogikk

prøvestein

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Prüfstein

Tyding og bruk

middel til å prøve om noko er ekte eller kva kvalitet det har;
avgjerande prøve (1, 1)
Døme
  • ein prøvestein på venskapen

prute

pruta

verb

Opphav

jamfør lågtysk proten ‘skravle’

Tyding og bruk

prøve å få prisen ned;
Døme
  • prute på prisen;
  • vi fekk pruta ned leilegheita ein del