Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 155 oppslagsord

luftputebåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt som held seg oppe frå underlaget med ei luftpute (2) av ein nedgåande luftstraum;

luftpute

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk air cushion

Tyding og bruk

  1. pute som kan blåsast opp
  2. luftmasse som held noko oppe

luftputefartøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fartøy som held seg oppe frå underlaget med ei luftpute (2) av ein nedgåande luftstraum;
jamfør luftputebåt

ovanfor, ovafor

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir ofan

Tyding og bruk

  1. høgare oppe (enn noko anna)
    Døme
    • idrettsplassen ligg ovanfor skulen
  2. brukt som adverb, i bøker og andre tekstar: lenger oppe
    Døme
    • saka er omtalt ovanfor

ovannemnd, ovanemnd

adjektiv

Tyding og bruk

som er nemnd lenger oppe på sida eller tidlegare i framstillinga;

ovanpå, ovapå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. oppe på;
    på overflata av
    Døme
    • olje flyt ovanpå vatn
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Døme
    • dei budde ovanpå;
    • han går ovanpå

Faste uttrykk

  • flyte ovanpå
    klare seg fint
    • ho flyt alltid ovanpå
  • kjenne seg ovanpå
    vere trygg eller sjølvsikker
  • kome seg ovanpå
    kome seg over dei verste vanskane
  • vere ovanpå
    meistre situasjonen;
    vere bråkjekk
    • eg var ovanpå før løpet, men det vart verre etter kvart

ovanfrå, ovafrå, ovanifrå

preposisjon

Opphav

norrønt ofan frá

Tyding og bruk

oppe frå;
nedover frå;
Døme
  • elva kjem ovanfrå fjellet
  • brukt som adverb:
    • vatnet kom ovanfrå;
    • håpe på hjelp ovanfrå

Faste uttrykk

  • alt det gode kjem ovanfrå
    alt som er godt, kjem frå himmelen eller frå Gud
  • ovanfrå og ned
    nedlatande
    • ho behandla dei ovanfrå og ned;
    • han var litt ovanfrå og ned

politi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Tyding og bruk

  1. offentleg myndigheit som skal sørgje for å halde oppe lov og orden og etterforske og påtale lovbrot
  2. avdeling eller einskildperson som representerer politiet (2
    Døme
    • stutt tid etter var politiet på åstaden

Faste uttrykk

  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
  • ridande politi
    politi som utfører patruljering ridande på hest

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året

oppebere

substantiv hokjønn

Opphav

av oppe (1 og bere (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det kom frost med oppebere på våtsnøen
  2. snøskorpe som ber oppe
    Døme
    • gå på oppebera