Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
lokkemat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mat brukt til å lokke til seg dyr med
;
agn
(
2
II
, 1)
,
åte
(
1
I
, 2)
Døme
setje ut lokkemat til minken
i
overført tyding
: noko ein bruker til å
lokke
(
1
I
, 2)
med
;
lokkemiddel
Døme
den lovnaden var berre lokkemat
Artikkelside
lokketilbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uvanleg godt tilbod som skal lokke til seg kundar
Døme
lokketilbod på flyreiser
Artikkelside
lokkepris
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kunstig låg pris som skal lokke til seg kundar
Døme
lokkeprisar på juleribbe
Artikkelside
lokkevare
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vare med kunstig låg pris, brukt til å lokke kundar til å handle i ein viss butikk
Artikkelside
lokketone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lokke
(
1
I)
Tyding og bruk
lyd som fuglar kallar på kvarandre med
Døme
fuglen har ein eigen lokketone
song
eller
hauking til å lokke på husdyr med
;
lokk
(
1
I)
Artikkelside
lokkedue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lokke
(
1
I)
Tyding og bruk
kunstig
eller
utstoppa due brukt til å lokke ville fuglar
i
overført tyding
: person som blir brukt til å lokke nokon i ei felle
Artikkelside
lokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lokke
(
1
I)
Tyding og bruk
song
eller
hauking opphavleg nytta til å lokke på husdyr med
som etterledd i ord som
huldrelokk
kulokk
Artikkelside
fram
adverb
Opphav
norrønt
fram
(
m
) av adjektivet
framr
‘god, gjæv’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Tyding og bruk
i den leia ein ser
eller
fer
;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
fare fram
;
ture fram
;
kome seg fram i verda
;
sjå noko fram for seg
;
prøve seg fram
;
gå fram til husa
utover i tida
;
vidare, lenger
Døme
fram gjennom tidene
;
lenger fram på våren
;
fram mot jul
;
når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
det er langt fram enno
;
nå fram
;
kome fram
;
kjempe fram ei sak
;
hjelpe nokon fram i livet
;
bere fram eit foster
;
avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
bryte fram
;
gro fram
;
piple fram
;
finne fram noko frå skapet
;
by fram mat
;
stige fram
;
vise seg fram
;
lokke fram noko eller nokon
;
leggje fram ei sak
;
seie fram ei helsing
;
stotre fram eit ord
;
tydinga går fram av samanhengen
;
sanninga skal fram
framme
Døme
lenger fram i kupeen
Faste uttrykk
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(3)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
i rørsle mellom to punkt
;
att og fram
(1)
fram og tilbake i tid
;
bilane køyrer fram og tilbake
for og imot
eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
få/ha fram
gjere kjent
;
understreke
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside
krokodilletåre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
falsk gråt (med bakgrunn i tru frå mellomalderen på at krokodillene kunne etterlikne barnegråt for å lokke folk til seg og ete dei)
Faste uttrykk
gråte krokodilletårer
gråte falske tårer
;
hykle medkjensle
eller
sorg
Artikkelside
insentivordning
,
incentivordning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ordning
(3)
der ein person, ei bedrift eller ein institusjon får ein fordel for å gjennomføre eit prosjekt, ei endring
eller liknande
Døme
ei insentivordning for småbedrifter
;
insentivordninga skal lokke fleire kunstnarar hit
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100