Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tungfør

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har vanskar med å gå eller lede seg snøgt;
    sein og tung i kropp og lemer
  2. Døme
    • tungfør reiskap
  3. Døme
    • tungført arbeid

røyve 2

røyva

verb

Opphav

norrønt hreyfa ‘grave, kaste opp’; eigenleg kausativ til III ruve

Tyding og bruk

  1. få til å ta stor plass, gjere ruvande;
    • refleksivt:
  2. ruve, ta stor plass
    Døme
    • det veg ikkje så mykje som det røyver
  3. Døme
    • røyve seg
  4. kome borti, røre (2, 5)
    Døme
    • eg torde ikkje røyve det

Faste uttrykk

  • røyve seg
    gjere seg stor og brei, briske seg

ote 2

ota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ota

Tyding og bruk

lede litt att eller fram;
Døme
  • ote seg

olbogerom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rom til å lede armane;
  2. fridom til å utfalde seg
    Døme
    • ikkje få nok olbogerom her heime

bladre

bladra

verb

Opphav

norrønt blaðra ‘lede’, til dømes i blaðra tungunni ‘tale ugreitt’

Tyding og bruk

  1. lede sterkt på tunga utan å kunne tale greitt;