Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 115 oppslagsord

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

overflødig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør overflod

Tyding og bruk

  1. som det er meir enn nok av;
    som det er for mykje av;
    Døme
    • bli kvitt overflødige kilo
  2. som det ikkje er trong for;
    unyttig, unødvendig, uturvande
    Døme
    • kjenne seg overflødig

pallium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin ‘kappe’

Tyding og bruk

kvitt ullband med innvovne svarte krossar, bore av paven og romersk-katolske erkebiskopar

nær-døden-oppleving, nær-dauden-oppleving

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk near death experience

Tyding og bruk

  1. andeleg oppleving der ein person er nær ved å døy og har minne frå opplevinga
    Døme
    • under nær-døden-opplevinga såg han bestemora kome mot han omgjeven av eit kvitt lys
  2. kjensle av å vere nær ved å døy, til dømes ved ei ulykke;
    farefull eller nervepirrande oppleving
    Døme
    • nær-døden-opplevinga med hjerteinfarktet var ein vekkjar for han;
    • dei som forventar adrenalinkick og nær-døden-opplevingar, blir nok skuffa
  3. i overført tyding: det at ein organisasjon, ei gruppe eller liknande står i fare for å bli nedlagd eller forsvinne
    Døme
    • etter nær-døden-opplevinga satte avisa i gang ein veldig snuoperasjon

parlamentærflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvitt flagg som ein parlamentær ber

mugg 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som norrønt mugga ‘skodderegn’; samanheng med mygl og mjuk

Tyding og bruk

  1. kvitt eller grågrønt lag av muggsopp på matvarer og anna organisk materiale;
    Døme
    • det har kome mugg på brødet

fosfor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk phosphoros ‘lysberar’ av phos ‘lys’

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 15 som finst i tre former: kvitt, raudt og svart fosfor;
    kjemisk symbol P
    Døme
    • fosfor finst i mineral og alle levande vesen;
    • kvitt fosfor er svært giftig;
    • raudt fosfor kan ein skrape av fyrtikkesker
  2. i fleirtal: stoff som etter ei form for aktivering, sender ut stråling;

mygl

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt mygla; samanheng med mugg (3

Tyding og bruk

kvitt eller grågrønt lag av muggsopp på matvarer og anna organisk materiale;
Døme
  • det er kome mygl på brødet

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt

kryolitt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -litt

Tyding og bruk

halvklart, kvitt isliknande mineral som mellom anna blir brukt til å framstille aluminium