Avansert søk

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (

Tyding og bruk

mann eller eldre unggut;
fyr (1;
mannfolk
Døme
- ein vaksen kar;
- ein liten kar;
- spørje ein eldre kar;
- karar og kvinnfolk
- - arbeidskar
  - ungkar
rik, velståande mann;
kakse (1
- - storkar
handlekraftig, sterk og dyktig mann
Døme
- dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

det kostar å vere kar
det er dyrt å flotte seg
full kar
fullfør mann
vere med for full kar;
han var frisk igjen og full kar
vere kar for/om/til
vere i stand til;
greie, makte
han prøvde det han var kar for;
dei padla alt dei var kar om;
han viste at han var kar til å stå i mot

haugkall

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

kall (, 4) som tilhøyrer dei underjordiske;

vindtørr, vindturr

adjektiv

Tyding og bruk

knusktørr
Døme
- ei vindtørr furu
inntørka, vêrsliten
Døme
- ein vindtørr, gammal kall

giktbroten

adjektiv

Tyding og bruk

sterkt plaga av gikt

Døme

ein giktbroten kall

åtgjerdskall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folkemedisin: kall, mann som kunne gjere åt, lækje sjukdom med trolldomsråder

åkall

substantiv hankjønn

Opphav

av å ( og kall (

Tyding og bruk

fossegrim, nykk (

ølkall

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

i botanikk:

tannlaus

adjektiv

Opphav

norrønt tannlauss

Tyding og bruk

som vantar tenner
Døme
- ein tannlaus kall
i overført tyding: som er utan brodd;
harmlaus, tam (3)
Døme
- ei tannlaus tale

talar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som taler eller held tale;
sjå tale (2, 1), tale (2, 4) og jamfør tale (1, 6)
Døme
- vere samd med siste talar
person som er flink til å tale (2, 4)
Døme
- eg er ingen talar
person som taler ofte, som har til yrke, kall, oppgåve å tale;
predikant;
sjå tale (2, 4)
Døme
- ein kjend talar
- - høgtalar

soknekall

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

embete til ein sokneprest
kyrkjelyd(ar) som ein sokneprest gjer teneste for

Side 2 av 3

Resultat per side: