Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

miste seg sjølv

Tyding og bruk

tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet;
Sjå: miste

lakmustest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. test med lakmus for å slå fast om ei kjemisk løysning er sur eller basisk
  2. i overført tyding: enkelt kriterium for å slå fast om noko er på den eine eller andre måten
    Døme
    • er tradisjonsmat ein lakmustest for nasjonal identitet?

kjønnsidentitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kollektivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere kollektiv (2, 1)
Døme
  • skape grunnlag for kollektivitet og lokal identitet

inkognito 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inkognito (2

Tyding og bruk

  1. det å løyne namn eller identitet
  2. fingert, oppdikta namn

alt i eitt

Tyding og bruk

Sjå: ein
  1. stadig
    Døme
    • ho måtte alt i eitt kike bort på han
  2. samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
    Døme
    • religion, nasjon og identitet – alt i eitt

fornekte seg

Tyding og bruk

avvike frå si normale åtferd;
handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet;
Sjå: fornekte
Døme
  • partiet fornektar seg ikkje;
  • han må fornekte seg sjølv

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    • gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    • vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    • gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    • utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid

ansiktslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som framstår anonym eller utan identitet;
Døme
  • eit ansiktslaus byråkrati