Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 153 oppslagsord

germansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld germanarane

Faste uttrykk

  • germansk språk
    språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka

germansk språk

Tyding og bruk

språk i ei indoeuropeisk språkgruppe som i dag femner om tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og dei nordiske språka;
Sjå: germansk

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Døme
    • klokka tre i natt;
    • dei er så ulike som natt og dag;
    • natt til fredag skal det snø;
    • om natta vaknar ofte litlebror;
    • midt på svarte natta hende det
  2. brukt i helsing før leggjetid
    Døme
    • god natt!
    • sei god natt, og så kan du leggje deg
  3. arbeidstid om natta
    Døme
    • ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meiningslaust, heilt gale, absurd
  • gjere natt til dag
    arbeide eller vere oppe om natta
  • i natt
    no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
  • natt og dag
    døgnet rundt; heile tida
  • nattars tider
    om natta
  • over natta
    • heile natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    • brått, utan vidare
      • artisten vart berømt over natta;
      • ei slik endring skjer ikkje over natta
  • til/åt natta
    natta som kjem
    • vi reiser med tog til natta
  • ved natt
    om natta, ved nattetid
    • dei ville oppleve Paris ved natt

nygresk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld det greske (2 språket brukt i Hellas i dag;
til skilnad frå gammalgresk og klassisk gresk
Døme
  • ho studerte det nygreske språket i Athen

nustren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjå nustren ut
  2. om vêr: gråkald, hustren
    Døme
    • det er nustre i dag

nymåne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

månen når han står mellom jorda og sola og ser heilt eller delvis mørk ut
Døme
  • det er nymåne i dag;
  • sjå på den fine nymånen!
  • ved neste nymåne

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

lettvinn, lettvint

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje krev mykje arbeid eller bry;
    lett å bruke;
    Døme
    • eit lettvint hus;
    • ta ein lettvinn utveg
  2. enkel, overflatisk
    Døme
    • lettvinne argument
  3. Døme
    • ei lettvinn jente

Faste uttrykk

  • ta det lettvint
    gjere det enkelt
    • vi tek det lettvint med middagen i dag

ta det lettvint

Tyding og bruk

gjere det enkelt;
Sjå: lettvinn
Døme
  • vi tek det lettvint med middagen i dag

mystifistisk

adjektiv

Tyding og bruk

brukt skjemtande om noko mystisk (2)
Døme
  • eg opplevde noko mystifistisk i dag