Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 152 oppslagsord

mastodont

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk mastos ‘bryst’ og odus, genitiv odontos, ‘tann’; på grunn av nokre brystliknande utvekstar på kinntennene til dyret

Tyding og bruk

  1. utdøydd snabeldyr av slekta Mastodon
  2. i overført tyding: kjempe (1, 1), koloss (2)
    Døme
    • ein mastodont av eit byggverk

myose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mys, genitiv myos, ‘muskel’ og -ose

Tyding og bruk

hard, oppsvollen og vond muskel eller muskelgruppe

myriade

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk myrias, genitiv myriados, opphavleg ‘10 000’, av myrios ‘talrik’

Tyding og bruk

uteljeleg mengd
Døme
  • myriadar av insekt

landsens

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av land (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til eit land (1, 2)
  2. som gjeld eller høyrer til landsbygda
    Døme
    • eit landsens menneske;
    • vanleg landsens kost

Faste uttrykk

  • all landsens ulykke
    all mogleg ulykke

laryngal 2

adjektiv

Opphav

av gresk larynx, genitiv laryngos, ‘svelg, strupe(hovud)'

Tyding og bruk

om språklyd: som blir laga i strupehovudet

langs

preposisjon

Opphav

lågtysk langes, genitiv av lang

Tyding og bruk

  1. nær ved og parallelt med
    Døme
    • segle langs kysten
  2. bortover;
    Døme
    • gå langs vegen

Faste uttrykk

  • over langs
    på langs;
    litt etter litt;
    makeleg
    • ta arbeidet over langs
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers

mellombels

adjektiv

Opphav

sisteleddet genitiv av bel (2

Tyding og bruk

  1. som berre gjeld eller varer ei viss tid;
    kortvarig;
    Døme
    • ei mellombels ordning;
    • mellombelse reglar;
    • ein mellombels siger
    • brukt som adverb
      • vere mellombels tilsett i ei stilling
  2. brukt som adverb: i mellomtida;
    til så lenge
    Døme
    • vi får utsetje saka mellombels;
    • løyvet er berre mellombels

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Døme
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Døme
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst

kalsium

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av latin calcis, genitiv av calx ‘kalk’

Tyding og bruk

mjukt, sølvkvitt grunnstoff (1) med atomnummer 20 som høyrer til jordalkalimetalla;
kjemisk symbol Ca

ignorant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ignorans, genitiv ignorantis; jamfør ignorere

Tyding og bruk

person som er uvitande (om noko ein burde vite noko om)