Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
144
oppslagsord
plenarmøte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
latin
plenarius
‘fullstendig’
Tyding og bruk
plenumsmøte
Artikkelside
plenarforsamling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
latin
plenarius
‘fullstendig’
Tyding og bruk
fulltalig forsamling
;
plenum
Artikkelside
oversjå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
;
jamfør
sjå
(
2
II)
Tyding og bruk
ikkje bli merksam på
;
ikkje sjå
Døme
oversjå ein prentefeil
låst som ein ikkje ser
;
sjå bort frå
;
ikkje vørde
Døme
ho oversåg meg fullstendig
Artikkelside
overkøyre
overkøyra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje ta omsyn til nokon eller noko
Døme
ekspertar overkøyrer den politiske viljen
få overtak på
;
sigre over
Døme
laget vart fullstendig overkøyrt i kampen
Artikkelside
plakat
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
svensk
;
truleg frå
latin
‘blid, roleg’
Tyding og bruk
sterkt rusa
Døme
vere plakat
brukt som
adverb
: heilt, fullstendig
Døme
plakat full
;
plakat umogleg
Artikkelside
pine
2
II
Tyding og bruk
brukt forsterkande: svært, veldig
Døme
vere pine galen
Faste uttrykk
splitter pine
brukt forsterkande, særleg framfor ‘galen’: fullstendig, aldeles
du er splitter pine galen
Artikkelside
splitter pine
Tyding og bruk
brukt forsterkande, særleg framfor ‘galen’: fullstendig, aldeles
;
Sjå:
pine
Døme
du er splitter pine galen
Artikkelside
pinnande
adverb
Opphav
av
pinne
(
1
I)
eller
pinne
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt
forsterkande
: heilt, fullstendig
Døme
stå
pinnande
fast
Artikkelside
oppgåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Aufgabe
Tyding og bruk
noko ein skal gjere
;
pålagt arbeid
;
oppdrag
Døme
dele oppgåva mellom seg
;
få i oppgåve å gjere noko
som etterledd i ord som
livsoppgåve
samfunnsoppgåve
problem å løyse
;
spørsmål å svare på
Døme
få vanskelege oppgåver til eksamen
som etterledd i ord som
eksamensoppgåve
kryssordoppgåve
melding, opplysning
;
liste, oversyn
Døme
dei siste oppgåvene syner auke i salet
;
ei fullstendig oppgåve over utsendingane
som etterledd i ord som
næringsoppgåve
trekkoppgåve
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet er fullt
grensa er nådd
målet heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100