Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

forhandlingsmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte der ein kjem saman for å forhandle (1)

reforhandle

reforhandla

verb

Opphav

av re-

Tyding og bruk

forhandle fram endringar i ei gjeldande avtale
Døme
  • Noreg må reforhandle handelsavtalene med EU og WTO

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga ‘halde ting, forhandle’; av ting (2

Tyding og bruk

  1. sikre seg med førehandsavtale;
    Døme
    • tinge rom
    • abonnere på
      • tinge ei avis
    • i uttrykk:
      • tinge på å få vere med
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å sikre seg med førebels avtale; prøve å sikre seg lov til

forhandlingsløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løysing ein har nådd fram til ved å forhandle (1)
Døme
  • få ei forhandlingsløysing på striden

forhandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liggje i forhandlingar med motparten
  2. prenta referat av drøftingar og liknande
    Døme
    • forhandlingar frå Stortinget
  3. Døme
    • forhandling av varer

forhandlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei norske forhandlarane var positive til å få til ein avtale
  2. person som driv handel;
    Døme
    • fortenesta går direkte til forhandlaren;
    • den einaste forhandlaren av bilmerket i området