Nynorskordboka
forhandlar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein forhandlar | forhandlaren | forhandlarar | forhandlarane |
Tyding og bruk
- person som forhandlar;
Døme
- dei norske forhandlarane var positive til å få til ein avtale
- person som driv handel;jamfør forhandle (2)
Døme
- fortenesta går direkte til forhandlaren;
- den einaste forhandlaren av bilmerket i området
- som etterledd i ord som
- bilforhandlar
- eineforhandlar