Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 94 oppslagsord

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

avslutning

substantiv hokjønn

Opphav

av avslutte

Tyding og bruk

  1. det å avslutte noko;
    Døme
    • ho hadde ei svak avslutning på løpet;
    • teksten manglar ei avslutning;
    • syngje ein song til avslutning;
    • saka fekk ei endeleg avslutning
  2. markering av at noko er avslutta
    Døme
    • ha avslutning for ein medarbeidar som går av med pensjon
  3. i ballspel: skot på mål
    Døme
    • den knallharde avslutninga gjekk forbi keeperen og i mål

i stad

adverb

Tyding og bruk

for litt sidan
Døme
  • han gjekk forbi oss i stad

omme

adverb

Opphav

av om (2; etter mønster av inn – inne, utute og liknande

Tyding og bruk

til ende;
forbi
Døme
  • før året er omme

avslutting

substantiv hokjønn

Opphav

av avslutte

Tyding og bruk

  1. det å avslutte noko;
    Døme
    • ho hadde ei svak avslutting på løpet;
    • teksta manglar ei avslutting;
    • syngje ein song til avslutting;
    • saka fekk ei endeleg avslutting
  2. markering av at noko er avslutta
    Døme
    • ha avslutting for ein medarbeidar som går av med pensjon
  3. i ballspel: skot på mål
    Døme
    • den knallharde avsluttinga gjekk forbi keeperen og i mål

vere på nikk med

Tyding og bruk

kjenne nokon reint overflatisk så ein berre helsar med det same ein går forbi;
Sjå: nikk

nikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nikke

Tyding og bruk

det å nikke (1)
Døme
  • gje nokon eit lite nikk

Faste uttrykk

  • vere på nikk med
    kjenne nokon reint overflatisk så ein berre helsar med det same ein går forbi

ta luven frå

Tyding og bruk

Sjå: luv
  1. gå opp på vindsida av eit seglskip og ta seglvinden frå det
  2. gå forbi;
    vinne over;

luv 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som lo (6

Tyding og bruk

side av fartøy som vender mot vinden

Faste uttrykk

  • ta luven frå
    • gå opp på vindsida av eit seglskip og ta seglvinden frå det
    • gå forbi;
      vinne over;
      setje i skuggen

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar