Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

lukullisk

adjektiv

Opphav

etter namnet Lucullus, ein romersk rikmann

Tyding og bruk

Døme
  • eit lukullisk måltid;
  • lukulliske retter

luksuriøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk ‘usedeleg’; frå latin av luxuria ‘ovnøgd, ovlivnad’, av luksus

Tyding og bruk

uvanleg flott;
prega av luksus
Døme
  • ein luksuriøs bustad;
  • ein luksuriøs levemåte
  • brukt som adverb:
    • leve luksuriøst

sjå for seg

Tyding og bruk

førestille seg;
kalle fram i medvitet;
Sjå: for, sjå
Døme
  • han ser for seg eit stort flott hus;
  • eg såg andletet ditt for meg i draume

krøll 1

substantiv hankjønn

Opphav

av krølle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krølla (saman);
    Døme
    • ha krøllar i håret;
    • kleda låg i ein krøll på golvet
  2. Døme
    • skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt

Faste uttrykk

  • slå krøll på seg
    gjere seg rang;
    lage vanskar

monden

adjektiv

Uttale

mondeˊn

Opphav

frå fransk; av latin mundanus ‘verdsborgar’, av mundus ‘verd’

Tyding og bruk

som høyrer til den store verda;
Døme
  • ein monden restaurant

namneskilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plate med namn på
Døme
  • feste namneskilt på postkassa;
  • alle sjukepleiarane går med namneskilt på brystet;
  • namneskiltet på båten var særleg flott

magnifikk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av magnus ‘stor’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

praktfull, flott, storarta
Døme
  • den magnifikke villaen

ekstravagant

adjektiv

Tyding og bruk

overdådig, altfor flott eller råflott
Døme
  • ein ekstravagant lunsj
  • brukt som adverb:
    • kle seg ekstravagant

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle«

Tyding og bruk

det å vere ekstravagant;
noko som er overdrive flott og overdådig
Døme
  • her er ingen teikn på ekstravaganse;
  • flotte seg med ekstravaganse

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål