Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

kopulere

kopulera

verb

Opphav

av latin copulare ‘binde saman’

Tyding og bruk

  1. føye saman
  2. pare seg;
    ha samleie;
    om kjønnsceller: smelte saman

stryke med håra

Tyding og bruk

føye eller smiske med;
Sjå: hår, med
Døme
  • det er best å stryke han med håra

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i

akkord

substantiv hankjønn

Uttale

akårˊd

Opphav

frå fransk; jamfør akkordere

Tyding og bruk

  1. avtale om å gjere eit arbeid for ein viss sum på ei fastsett tid;
    avtale om løn i høve til arbeidsytinga
    Døme
    • arbeide på akkord;
    • sprengje akkorden
  2. arbeidsmengd som ein arbeidar skal gjere på fastsett tid
    Døme
    • vere ferdig med akkorden
  3. semje mellom debitor og kreditor om å utsetje tilbakebetaling av gjeld eller ettergjeving av ein del av gjelda
    Døme
    • søkje akkord;
    • vere under akkord;
    • få til frivillig akkord for å unngå konkurs
  4. samklang av tre eller fleire tonar
    Døme
    • slå ein akkord på gitaren

Faste uttrykk

  • gå på akkord
    ofre noko viktig for å oppnå noko;
    gje etter;
    føye seg
    • gå på akkord med prinsippa sine;
    • ikkje gå på akkord når det gjeld tryggleiken i trafikken

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage

leggje til

Tyding og bruk

plusse på, føye til;
Sjå: leggje

jenke seg

Tyding og bruk

føye seg;
rette seg;
Sjå: jenke
Døme
  • jenke seg etter dei andre;
  • det jenka seg til slutt

jenke

jenka

verb

Opphav

av jamn

Tyding og bruk

Døme
  • vere villig til å jenke på lønskrava

Faste uttrykk

  • jenke seg
    føye seg;
    rette seg
    • jenke seg etter dei andre;
    • det jenka seg til slutt

innarbeide

innarbeida

verb

Tyding og bruk

  1. gjere noko kjend og etterspurd
    Døme
    • dørtypen var godt innarbeidd hos dei store byggmeistrane;
    • innarbeide seg på verdsmarknaden
    • brukt som adjektiv
      • ein vel innarbeidd bokhandel
  2. føye inn;
    leggje til
    Døme
    • innarbeide dei nye øvingane i programmet;
    • innarbeide alle opplysningane i generalplanen

gå på akkord

Tyding og bruk

ofre noko viktig for å oppnå noko;
gje etter;
føye seg;
Sjå: akkord
Døme
  • gå på akkord med prinsippa sine;
  • ikkje gå på akkord når det gjeld tryggleiken i trafikken