Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

gifte 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er eit høveleg gifte
  2. Døme
    • gjere eit godt gifte

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (1), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

særeige

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det at einkvan (særleg ektemake) eig noko utanom ei sams eige, til skilnad frå sameige (1)
Døme
  • vere gift på særeige

steson

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

son som ein ektemake har frå eit tidlegare ekteskap eller utanom ekteskap;

stedotter

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

dotter som ein ektemake har frå eit tidlegare ekteskap eller utanom ekteskap;

stebarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

  1. barn som ein ektemake har frå eit tidlegare ekteskap eller utanom ekteskap;
    • sjå på stebarnet som sitt eige
  2. person, institusjon som blir urettvist behandla
    • eit stebarn i samfunnet

prakteksemplar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

førebilete, mønsterverdig eksemplar
Døme
  • eit prakteksemplar av ein ektemake