Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

dur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dure (1

Tyding og bruk

det å dure;
durande lyd
Døme
  • ein monoton dur;
  • dekka laga ein rytmisk dur mot asfalten;
  • duren var høg og irriterande

dorme

dorma

verb

Opphav

av lågtysk dormen; samanheng med dure (2

Tyding og bruk

sove lett, halvsove, døse

Faste uttrykk

  • dorme av
    sige inn i søvn