Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

blåse av

Tyding og bruk

i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte;
Sjå: blåse
Døme
  • domaren bles av kampen

over ende

Tyding og bruk

ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll;
Sjå: ende
Døme
  • bjørka bles over ende;
  • ho stupte over ende;
  • bli slått over ende;
  • føretaket gjekk over ende

blåse liv i

Tyding og bruk

få i gang att;
Sjå: blåse, liv
Døme
  • saka bles liv i gamle politiske motsetnader

huff 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho bles fram eit huff

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

ætt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ætt (átt); samanheng med eige (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på alle dei som er (eller reknar seg å vere) etterkomarar etter ein og same person;
    òg: familie
    Døme
    • han skjemmer ikkje ætta;
    • same ætta hadde budd på garden i fleire hundre år;
    • han var av dei gjævaste ættene i landet;
    • samle heile ætta;
    • dei var i ættav same ætt;
    • han var i ætt med grannenav same ætt som grannen
  2. Døme
    • den unge ætta som no veks opp
    • vind og vêr frå ein viss kant;
      vêr av eit visst slag;
      luft
      • det er ingen varme i ættavinden bles ikkje frå ein slik kant at det er varmt;
      • det er så kald (ei) ætt i dag
  3. gruppe på åtte runer, det vil seie av den eldre runerekkja

Faste uttrykk

  • miste ætta
    bli ættvill

vesta

adverb

Opphav

norrønt vestan

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det bles litt vesta
  2. preposisjon: vestanfor
    Døme
    • vesta fjellet

sludde

sludda

verb

Tyding og bruk

falle sludd;
Døme
  • det sludda og bles heile dagen

skyrpe

skyrpa

verb

Opphav

norrønt skyrpa, truleg lydord

Tyding og bruk

særleg om dyr: blåse så leppene dirrar;
blåse og snufse samstundes
Døme
  • hesten stod og bles og skyrpte

rose 2, ròse 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rosi ‘stormbye’; av ruse (3

Tyding og bruk

hardt vindkast, flage, stormbye
Døme
  • vindròse;
  • vinden bles i kast og ròser