Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
308
oppslagsord
prøvehopp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje-teljande hopp i prøveomgang eller i den ordinære konkurransen dersom tilhøva krev det
Døme
i prøvehoppet landa han på kulen, men i rennet gjekk det betre
Artikkelside
pynte på
Tyding og bruk
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
;
Sjå:
pynte
Døme
pynte på rekorden
Artikkelside
pynte
pynta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
pynte i stova
;
pynte ei kake
Faste uttrykk
pynte brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
pynte opp
gjere penare
;
stase opp
kjøpe ting til å pynte opp heimen med
pynte på
mildne (ei uheldig utsegn)
;
gjere (noko) betre enn det er
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klede (og smykke, sminke)
Artikkelside
dagast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
daga
Tyding og bruk
bli dag
;
lysne
Døme
det
dagast
i aust
sjå betre ut
;
lysne
Døme
det
dagast
i landet
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 8)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
rette
3
III
retta
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
rette
(
2
II)
Tyding og bruk
rå bot på
;
hjelpe, betre
Døme
rette på eit mishøve
fjerne eller peike på feil og manglar
;
korrigere
Døme
rette trykkfeil
;
læraren retta stilar
;
rette på uttale
jamne seg, kome seg, bli bra
Døme
det rettar seg vel
Faste uttrykk
rette bakar for smed
la noko gå ut over ein uskuldig person
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
ressursutnytting
,
resursutnytting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utnytting av
ressursar
Døme
samarbeid kan gje betre ressursutnytting
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘meir’
Tyding og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i
matematikk
skrive +)
;
motsett
minus
(
2
II
, 1)
Døme
to pluss to er fire (2 + 2 = 4)
;
90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
pluss fire grader celsius
(
+4 °C
)
;
+15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
få 4+ på prøva
Faste uttrykk
i pluss
med
overskot
(1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 31
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100