Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 190 oppslagsord

brystsymjing, brystsvømming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å symje med brystet vendt ned og ved at ein fører armar og bein parallelt fram og tilbake;
til skilnad frå ryggsymjing
Døme
  • brystsymjing er den vanlegaste måten å symje på

passar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør passe (6

Tyding og bruk

reiskap med to rørlege bein til å stille i ulike vinklar, blyantspissen på det eine beinet blir brukt til å teikne sirklar og bogar eller setje av mål med

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

grovmotorikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å styre dei store musklane i kroppen, særleg i armar og bein

moskusfe

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fe (2

Tyding og bruk

langhåra arktisk jortar i oksefamilien med kort, tjukk hals, breie horn og korte kraftige bein;
Ovibos moschatus

marsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk , opphavleg ‘lite oversjøisk svin’; førsteleddet mar-, same opphav som latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

liten søramerikansk gnagar som har korte bein og manglar hale;
Cavia porcellus
Døme
  • ha eit marsvin som kjæledyr

lanke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk lank ‘bein, fot’

Tyding og bruk

i barnespråk: hand (1)

langbeint, langbeina

adjektiv

Tyding og bruk

som har lange bein (1, 4)

langbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kongrodyr med svært lange og tynne bein og utan tydeleg innsnevring mellom forkropp og bakkropp;

kallus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘hard hud’

Tyding og bruk

  1. i medisin: nylaga (bein)vev etter skadar
  2. i botanikk: vev av store tynnveggja celler som dekkjer sårflater