Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
lager
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
samanheng med
liggje
;
same opphav som
leir
(
1
I)
og
læger
Tyding og bruk
opplagsstad for varer, avling
eller liknande
Døme
gå og hente noko på lageret
;
produsere noko for lager
forråd
, varemengd
Døme
ha eit lager med ost
;
selje ut lageret
maskindel som held på plass ein roterande aksling
;
jamfør
kulelager
Faste uttrykk
ha på lager
ha tilgjengeleg på eit lager
ha kjøt på lager
sitje inne med og vere klar til å hente fram
ho hadde alltid ei god historie på lager
Artikkelside
kultivere
kultivera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
cultiver
,
frå
mellomalderlatin
cultivare
;
sjå
kultur
Tyding og bruk
arbeide med jord eller annan natur for å få avling
;
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
kultivere ei myr
drive fram planter
;
dyrke
Døme
dei kultiverte juletre
utvikle og odle fram ei planteart eller ein dyrerase
Døme
kultivere fram nye sauerasar
i
overført tyding
: halde ved like
;
pleie, dyrke
;
forme
(2)
, skape
Døme
ho kultiverer kontaktane sine
;
han kultiverte rolla som nerd
;
dei vil kultivere fram ei forståing mellom folkegruppene
Artikkelside
frostskadd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er skadd på grunn av frost
Døme
frostskadd avling
Artikkelside
fôravling
,
foravling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
av fôr
;
fôravl
(2)
Døme
dårleg fôravling på grunn av tørke
Artikkelside
høyavling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avling
(2)
av høy
Døme
få mindre høyavling på grunn av tørke
Artikkelside
haust
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haust
Tyding og bruk
årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
Døme
det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten
;
neste haust blir nok vêret betre
;
i fjor haust flytta dei til byen
;
til hausten skal han byrje å studere
i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd eller planta
;
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
Døme
ein god haust
som etterledd i ord som
eplehaust
frukthaust
i
overført tyding
:
resultat
av ein bestemt innsats
som etterledd i ord som
bokhaust
medaljehaust
Faste uttrykk
livets haust
alderdommen
Artikkelside
fôravl
,
foravl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avl
(
1
I
, 2)
på
fôr
(
3
III
, 1)
;
fordyrking
grøde
(
2
II
, 1)
, avling av fôr
Artikkelside
grøde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grøde
(
1
I)
,
avling
grasflekk i skog
eller
fjell
avkjøme
,
ætt
Artikkelside
gudslån
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for mat eller avling,
særleg
korn
eller
mjølmat
Døme
dei måtte vere heime og berge gudslånet
Artikkelside
grøde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gróðr
Tyding og bruk
mengd av hausta produkt
;
avling
,
årsvekst
(1)
Døme
få god grøde
;
åkeren gjev god grøde
;
hauste grøda
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100