Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
19
oppslagsord
unnfallen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
altfor ettergjevande og føyeleg, for veik andsynes press
Artikkelside
weltschmerz
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
veltsjmerts
Opphav
tysk
av
Welt
‘verd (I)’ og
Schmerz
‘smerte’
Tyding og bruk
slags romantisk melankoli andsynes den kalde, prosaiske verda
;
livstrøyttleik
Artikkelside
vis-a-vis
,
vis-à-vis
preposisjon
Uttale
utt visaviˊ
Opphav
fransk
eigenleg
‘andlet til andlet’
Tyding og bruk
andsynes, overfor, midt imot
Døme
stå friare vis-à-vis utlandet
;
sitje vis-à-vis kvarandre i kupeen
Artikkelside
takk
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þǫkk
f
Tyding og bruk
kjensle av skyldnad, velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje
;
takksemd
teikn på, uttrykk for
takk
(
1
I
, 1)
i skrift
eller
tale
;
ofte med funksjon som utropsord
Døme
(ha) takk for hjelpa!
vere takk skuldig
;
så takk!
–
det klarer seg
teikn på
takk
(
1
I
, 1)
i form av handling, løn, påskjøning
Døme
ei gåve til takk
Faste uttrykk
da skal du ha takk
òg i
overført tyding
som
uttrykk
for negativ overrasking: da
eller
no er det gjort
;
det finst ingen veg tilbake
dette er takken
dette var ikkje løn som fortent
ta til takke med
gammal
genitiv
: nøye seg med
takk vere
på grunn av
Artikkelside
stripete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har striper
Døme
ein
stripete
dress, duk
i Noreg under okkupasjonen 1940–45: samarbeidsvillig
eller
ettergjevande andsynes NS og tyskarane
Artikkelside
framfor
,
framføre
1
I
preposisjon
Tyding og bruk
framanfor
,
føre
(
3
III
, 2)
,
andsynes
(1)
Døme
matta
framfor
senga
;
liggje like
framfor
nasen på ein
;
gå
framfor
meg!
sjå
framfor
seg
;
‘g’ blir uttalt ‘j’
framfor
‘i’
;
stå
framfor
ei forsamling
;
stå
framfor
eit problem
;
ha tida
framfor
seg
heller enn, i staden for, framom
Døme
velje pengar
framfor
ære
;
denne planen har føremoner
framfor
den andre
;
eg byrjar å gå
framfor
å stå og vente
Faste uttrykk
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
Artikkelside
framandskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere framand
;
kontaktløyse,
avstand
(2)
Døme
framandskapen
får innpass
;
framandskap
andsynes miljøet
Artikkelside
framandgjering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Entfremdung, Verfremdung
Tyding og bruk
det å bli
eller
gjere framand andsynes noko
;
kjensle av å stå utanfor og vere makteslaus i det miljøet ein er i
Døme
politisk framandgjering
;
emosjonell framandgjering
i marxistisk teori: det at menneska misser kontrollen over resultatet av verksemda si og blir framande for sine eigne produkt
Artikkelside
blasert
adjektiv
Vis bøying
Uttale
blaseˊrt
Opphav
av
fransk
blasé
‘overmetta, sløva’
Tyding og bruk
likesæl andsynes opplevingar som ville gjort inntrykk på andre
;
overmett
,
likeglad
Døme
eit blasert publikum
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100