Nynorskordboka
framandgjering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei framandgjering | framandgjeringa | framandgjeringar | framandgjeringane |
Opphav
etter tysk Entfremdung, VerfremdungTyding og bruk
- det å bli eller gjere framand andsynes noko;kjensle av å stå utanfor og vere makteslaus i det miljøet ein er i
Døme
- politisk framandgjering;
- emosjonell framandgjering
- i marxistisk teori: det at menneska misser kontrollen over resultatet av verksemda si og blir framande for sine eigne produkt