Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 1322 oppslagsord

grunneining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måleining som blir rekna som grunnlag for andre i eit system
Døme
  • meter er grunneininga i lengdesystemet
Artikkelside

grunnord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

usamansett ord som andre ord er avleidde av
Døme
  • ‘galskap’ er avleidd av grunnordet ‘gal’
Artikkelside

grunnlov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov som fastset grunnleggjande reglar om politisk system og statsform i eit land, og som er overordna alle andre lover;
Døme
  • dette er ikkje etter Grunnlova;
  • etter borgarkrigen skal endeleg landet få eiga grunnlov
Artikkelside

grunnform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
    grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
  2. i språkvitskap: ubøygd form;
    ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
    Døme
    • ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
  3. i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Døme
    • målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
    gjennomsnittleg fysisk tilstand
    Døme
    • eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag
Artikkelside

grunndel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. største eller viktigaste del
    Døme
    • ho tok grunndelen av utdanninga i utlandet
  2. storleik som er uavhenging av andre variablar
    Døme
    • alle får tildelt ein grunndel uavhengig av inntekt
Artikkelside

glyfosat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sprøytemiddel mot ugras som blir teke opp gjennom blad og andre grøne plantedelar
Døme
  • sprøyting med glyfosat;
  • søkje om løyve til å bruke glyfosat
Artikkelside

gledesspreiar, gledespreiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spreier glede og gjer at andre blir i godt humør
Artikkelside

glede 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gleði; av glad (2

Tyding og bruk

  1. kjensle av å vere glad og tilfreds;
    lykke, hygge, velnøye, frygd
    Døme
    • gråte av glede;
    • eg gjer det med glede;
    • vere til glede for andre;
    • dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger;
    • mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
  2. noko som skaper glede (1, 1)
    Døme
    • livet byr på mange gleder;
    • barna er den største gleda vi har
Artikkelside

gluten

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘lim’

Tyding og bruk

blanding av ulike protein i kjernen til kveite, rug og andre kornslag
Artikkelside

gledesdrepar, glededrepar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som øydelegg gleda og den gode stemninga for andre
Artikkelside
Side 2 av 133