Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 249 oppslagsord

gå attover

Tyding og bruk

gå tilbake (i velstand, makt, evne og liknande);
Sjå: attover
Døme
  • det går attover med henne

attover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (bort)over mot baksida, bakre enden;
    Døme
    • gå attover dekket;
    • sjå (seg) attover skuldra;
    • støvskya stod attover vegen
    • om tildekking: over
      • breie (kleda) attover seg
  2. brukt som adverb: bakover
    Døme
    • falle attover;
    • ta eit steg attover;
    • halle seg attover i stolen;
    • sjå (seg) attover;
    • kjemme håret attover;
    • det har vore usemje om grensene langt attover i tida

Faste uttrykk

  • gå attover
    gå tilbake (i velstand, makt, evne og liknande);
    gå til atters
    • det går attover med henne

allmektig

adjektiv

Uttale

alˊlmektig; almekˊtig

Opphav

frå tysk; av allmakt

Tyding og bruk

som har all makt
Døme
  • den allmektige Gud

lomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
    Døme
    • ha pengar på lomma;
    • stikke handa ned i lomma
  2. mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei lomme (1))
    Døme
    • pengeboka har ei lomme for setlar;
    • olja ligg ofte i lommer i sandsteinen

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mykje
  • ha i lomma
    kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
  • ha sigeren i lomma
    ha vunne eller vere nær ved å vinne
  • kjenne som si eiga lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner Paris som si eiga lomme
  • putte/stikke i eiga lomme
    teileigne seg på ulovleg vis
    • han putta pengane i si eiga lomme
  • stå med hendene i lomma
    sjå på utan å gjere noko
  • vere i lomma på
    vere bunden eller avhengig av;
    bli kontrollert
    • vere i lomma på politikarane

ha i lomma

Tyding og bruk

kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt;
Sjå: lomme

lovgjevingsmakt, lovgivingsmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. styresmakt som vedtek lover
  2. makt, mynde til å vedta lover

overhand

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk overhant, av hant ‘hand, makt’

Faste uttrykk

  • få overhand
    få overmakta, bli rådande
    • vatnet fekk overhand
  • ta overhand
    bli for sterk, for utbreidd
    • flammane tok overhand;
    • iveren tok overhand

meritokrati

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk, av latin meritus ‘fortent’ og -krati; samanheng med meritt

Tyding og bruk

  1. samfunn der makt blir fordelt etter teoretisk utdanning og intelligens;
  2. herskande intellektuell elite

menneskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska
    Døme
    • den menneskelege organismen;
    • det er menneskeleg å feile;
    • det står ikkje i menneskeleg makt;
    • årsaka til ulykka var menneskeleg svikt
  2. mild, human, venleg
    Døme
    • få ei menneskeleg behandling
  3. naturleg, liketil
    Døme
    • presidenten verkar så menneskeleg

pengemakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. makt som kjem frå rikdom
    Døme
    • direktørane kom med pengemakta si og kjøpte opp alt
  2. i bunden form eintal: kapitalistklassa, storkapitalen
    Døme
    • pengemakta kontrollerte stadig meir av idretten