Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 56 oppslagsord

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

keip

substantiv hankjønn

keipe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt keipr

Tyding og bruk

  1. vinkelforma trestykke på båtripe for feste av åre
  2. tverrtre på tømmerslede

årelate

årelata

verb

Opphav

etter lågtysk; av åre (2 og late (1

Tyding og bruk

tappe ei viss mengd blod frå ei høveleg vene (samleåre), oftast i olbogekroken, for å lækje visse krinsløpssjukdomar, tidlegare òg brukt mot mange andre sjukdomar

vene

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

latin vena ‘blodåre’

Tyding og bruk

åre som fører blodet frå kroppen tilbake til hjartet;
jamfør arterie og pulsåre

åre seg

Tyding og bruk

årast;
Sjå: åre

dra inn årene

Tyding og bruk

òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder);
Sjå: åre

hjernebløding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bløding i hjernen, oftast fordi ei åre brest;

hamleband

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hamle (1

Tyding og bruk

vidjeband eller tau til å halde ei åre fast i keipen med

hamle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hamla ‘hamleband, rorsplass’

Tyding og bruk

vidjeband eller tau til å halde ei åre fast i keipen med

gullåre, gullår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

åre (2, 6) med gull