Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
663
oppslagsord
rabarbra
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
plante av slekta
Rheum
med lang, tjukk bladstilk og store, hjarteforma blad, brukt som prydplante eller nyttevekst
Døme
dei år stilkar av rabarbra dyppa i sukker
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
same opphav som
bak
(
1
I)
Tyding og bruk
på motsett side av, på baksida av
;
attanfor
(1)
;
bakanfor
, etter
;
motsett
føre
(
3
III)
og
framfor
Døme
det er nokon bak oss
;
liggje bak ein stein
;
andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
det vi har arva frå generasjonane bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
drivkrafta bak festivalen
;
oppfinnaren bak telefonen
;
personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
ha folket bak seg
;
ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
stå langt bak i salen
;
setje seg bak
;
buksa har hol bak
;
sjå bak i boka
;
få eit spark bak
Faste uttrykk
bak/innanfor murane
i fengsel
sitje fleire år bak murane
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak ryggen
i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
bak/ved rattet
i førarsetet
sitje bak rattet
;
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne ved rattet
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda
;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
ha æra
eller
ansvar for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
rover
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
råˊver
Opphav
frå
engelsk
‘pirat, vandrar’, av
rove
‘flakke omkring’
Tyding og bruk
speidar
(2)
over 16 år
om eldre forhold: gutespeidar over 16 år
;
jamfør
ranger
(2)
Artikkelside
russelåt
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
låt
(
1
I
, 2)
som er laga for å bli spela i
russetida
eit visst år
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Tyding og bruk
med form som ein sirkel, ellipse
eller liknande
Døme
ei rund bordplate
;
eit rundt hol
;
barnet har store, runde auge
med form som ei kule, ein sylinder
eller liknande
Døme
rund som eit egg
;
jorda er rund
;
runde stokkar
lubben
(1)
,
fyldig
(1)
Døme
han har runde armar
krum
(2)
,
lut
(
3
III)
Døme
vere rund i ryggen
om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat
;
ikkje sløgd
Døme
frysing av rund fisk
blid og omgjengeleg
;
medgjerleg
Døme
ein rund type
som ikkje støyter nokon
;
som unngår problem
Døme
runde og ufarlege samtalar
omtrentleg
Døme
runde formuleringar
;
runde talemåtar
om tal eller sum: som kan delast med 10
;
avrunda
Døme
sende ein rund sum
;
feire runde år
om tone:
klangfull
,
fyldig
(3)
Døme
eit flygel med ein syngjande, rund klang
om smak:
fyldig
(4)
Døme
vinen er rund i smaken
Faste uttrykk
liggje rund
liggje fullt påkledd
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
rund i kantane
tolerant og medgjerleg
;
romsleg
(2)
rundt rekna
om lag
Artikkelside
rust
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
raud
Tyding og bruk
raudbrunt belegg som blir avsett på overflata av jern når jernet reagerer med oksygen og vatn, og som kan føre til skade på jernet
Døme
banke rust
;
behandle ein bil mot rust
plantesjukdom framkalla av
rustsopp
Døme
det er mykje rust på kornet i år
hås, skurrande lyd
Døme
han svarte med rust i målet
Artikkelside
runding
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
runde
(
2
II)
Tyding og bruk
det å gjere rund eller avrunda
Døme
runding av leppene
det å gå i boge rundt noko
Døme
etter runding av bøya stilna vinden av
det å passere eit høgt, rundt tal
Døme
rundinga av 50 år
Artikkelside
runde
2
II
runda
verb
Vis bøying
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
gjere rund eller avrunda
Døme
runde kantane
gå i boge rundt noko
Døme
runde eit gatehjørne
;
båten runda odden
;
runde ein motspelar
passere eit høgt, rundt tal
Døme
runde 50 år
;
dyrehagen runda 600 000 gjester
Faste uttrykk
runde av
gjere rund
rekkverket vart runda av i enden
rekne om til nærmaste runde tal
runde av til 100 kr
avslutte ein aktivitet eller periode
sjå fram til å runde av ein travel sesong
runde ned
redusere ein talverdi til nærmaste
runde
tal
runde opp
auke ein talverdi til nærmaste
runde
tal
Artikkelside
rekordår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
år med den største mengda eller det beste resultatet nokon gong
Døme
det vart eit solid rekordår for frukt og bær
Artikkelside
rempling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
eldre
dansk
rempling
‘kalv, halvvaksen gut’
Tyding og bruk
ungt dyr av storfe, særleg ung okse (i alderen eitt til tre år)
i
overført tyding
:
unggut
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 67
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100