lege 2, lækjar
substantiv hankjønn
Opphav
jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækjeTyding og bruk
- brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)