Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kantete

adjektiv

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. som har (mange) kantar;
    ujamn;
    jamfør kanta
    Døme
    • ei kantete handskrift
  2. klønete, stiv, udiplomatisk
    Døme
    • steile og kantete personar

kantkonvall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konvall med kantete stengel;
Polygonatum odoratum

kanta

adjektiv

Tyding og bruk

med kant (1, 1) eller hjørne;
som det er laga eller sett kant på;
jamfør kantete
Døme
  • eit kanta bord;
  • ein kanta kjole

gotisk skrift

Tyding og bruk

eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift eller trykkskrift utvikla av denne handskrifta;
Sjå: gotisk

gulrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

  1. toårig skjermplante med kantete, stivhåra stengel og findelte blad;
    Daucus carota
    Døme
    • dyrke gulrot;
    • dyrke gulrøter
  2. raudgul, etande rot av gulrot (1) brukt til mat
    Døme
    • rivne gulrøter;
    • kokte gulrøter
  3. i overført tyding: lokkemiddel;
    Døme
    • ho lokka med ei økonomisk gulrot;
    • tysklandsturen er ei klar gulrot for å velje tysk

Faste uttrykk

  • pisk eller gulrot
    anten tvang eller lokkemiddel
  • pisk og gulrot
    både tvang og lokkemiddel
    • det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot

gotisk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av gresk; samanheng med gotar

Tyding og bruk

  1. som gjeld gotarane
    Døme
    • gotisk språk
  2. som gjeld gotikken
    Døme
    • gotiske typar

Faste uttrykk

  • gotisk skrift
    eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift, eller trykkskrift utvikla av denne handskrifta;
    fraktur (1)
  • gotisk stil
    europeisk arkitekturstil frå mellomalderen, mellom anna med oppstrevande, spisse bogar;
    gotikk;
    spissbogestil

slye 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slugg (1

Tyding og bruk

  1. lang, kantete og slunken skapnad
  2. ekkel, sluskete, ufin person

skryten 2

adjektiv

Opphav

samanheng med skryte (1

Tyding og bruk

  1. kantete og knokete;
    knartete og vantriven
  2. stygg i andletet;
    Døme
    • ei skryten trollkjerring

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. med form som ein sirkel, ellipse eller liknande
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • eit rundt hol;
    • barnet har store, runde auge
  2. med form som ei kule, ein sylinder eller liknande
    Døme
    • rund som eit egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokkar
  3. Døme
    • han har runde armar
  4. Døme
    • vere rund i ryggen
  5. om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat;
    ikkje sløgd
    Døme
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengeleg;
    Døme
    • ein rund type
  7. som ikkje støyter nokon;
    som unngår problem
    Døme
    • runde og ufarlege samtalar
  8. Døme
    • runde formuleringar;
    • runde talemåtar
  9. om tal eller sum: som kan delast med 10;
    avrunda
    Døme
    • sende ein rund sum;
    • feire runde år
  10. Døme
    • eit flygel med ein syngjande, rund klang
  11. om smak: fyldig (4)
    Døme
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • liggje rund
    liggje fullt påkledd
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • rund i kantane
    tolerant og medgjerleg;
    romsleg (2)
  • rundt rekna
    om lag

hjørnete, hyrnete

adjektiv

Tyding og bruk

med hjørne, kantete