Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 123 oppslagsord

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • heile året;
    • i heile dag;
    • heile verda;
    • elevar frå heile byen;
    • få heile arven;
    • eg har vondt i heile kroppen;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd;
    • heile flokkar med elg
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heile tida
    støtt og stadig;
    alltid
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    • på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    • i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over

heil 2

interjeksjon

Opphav

same opphav som heil (1

Faste uttrykk

  • heil og sæl
    (etter norrøn helsing (kom, far, ver) heill ok sæll ‘gjev du må vere frisk og lykkeleg’) helsing brukt av norske nazistar, danna etter mønster av det tyske Heil Hitler

heile 3

heila

verb

Opphav

norrønt heila

Tyding og bruk

gjere heil;
Døme
  • heile skaden

ei rekkje

Tyding og bruk

mange;
Sjå: rekkje
Døme
  • kome med ei rekkje innvendingar

rekkje 1, rekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med rekkje (3

Tyding og bruk

  1. ordna gruppe av like eller liknande einingar;
    Døme
    • stå oppstilt på rekkje;
    • lange rekkjer med bilar;
    • oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
  2. i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire klasser (1
    Døme
    • virveldyr og leddyr er ulike rekkjer
  3. i matematikk: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda

Faste uttrykk

  • aritmetisk rekkje
    talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12;
    til skilnad frå geometrisk rekkje
  • ei rekkje
    mange;
    ein heil del
    • kome med ei rekkje innvendingar
  • geometrisk rekkje
    talrekkje der kvotienten mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24;
    til skilnad frå aritmetisk rekkje
  • i første rekkje
    først og fremst
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje
  • kome i andre rekkje
    ikkje vere like viktig som noko anna

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • må hell og lykke følgje deg!
    • ha hellet med seg;
    • han prøvde seg med hell i forretningslivet;
    • prøve seg på noko utan hell
  2. Døme
    • det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

brennemerkje, brennemerke 2

brennemerkja, brennemerka

verb

Opphav

jamfør merkje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brennemerkje husdyr;
    • før vart brotsmenn brennemerkte i panna
  2. i overført tyding: setje skamflekk;
    Døme
    • bli brennemerkt for alltid;
    • ei nemning som brennemerkte ein heil kultur

ramse opp

Tyding og bruk

seie noko (utanåtlært) raskt og mekanisk;
Sjå: ramse
Døme
  • ramse opp ei heil liste med namn;
  • dei ramsar opp ei rad problem

ramse 2

ramsa

verb

Tyding og bruk

seie noko (utanåtlært) raskt og mekanisk;
lekse, remse (3, rekne (opp)
Døme
  • ho ramsa leksa frå seg

Faste uttrykk

  • ramse opp
    seie noko (utanåtlært) raskt og mekanisk
    • ramse opp ei heil liste med namn;
    • dei ramsar opp ei rad problem