Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

gjenge 2

gjenga

verb

Tyding og bruk

lage gjenge (1, 3) (på)
Døme
  • gjenge opp ein skrue, eit røyr;
  • bolten er (dårleg) gjenga

gjenge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følgje, hjelp’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha sitt gjenge der i huset
  2. gang (3–4), utvikling, drift, funksjon;
    Døme
    • arbeidet er i godt gjenge;
    • livet har kome i sitt gamle, vande gjenge;
    • kome ut av gjenge;
    • alt har sitt gjengesin eigen måte e l
  3. spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr og liknande;
  4. spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør

rechts

adjektiv

Uttale

rekjts

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. høgre, høgrehånds;
    motsett links (1)
    Døme
    • ei skrue med rechts gjenge
  2. brukt som adverb: mot høgre eller med høgre hand
    Døme
    • gå rechts

Faste uttrykk

  • skyte rechts
    støtte våpen mot høgre skulder og fyre av med høgre hand

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  8. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang

i gang

Tyding og bruk

i rørsle, i fart;
i verksemd, i drift;
i gjenge;
Sjå: gang
Døme
  • toget er i gang;
  • setje klokka i gang;
  • kome i gang med arbeidet;
  • krigen er i full gang;
  • få i gang nye kurs

nippel

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘brystvorte, spene’

Tyding og bruk

  1. kort røyrstykke med utvendige gjenge;
    tut for smørjing og liknande
  2. sambandsstykke mellom eike og felg (på sykkel)

links

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. venstre, venstrehands;
    motsett rechts (1)
    Døme
    • ein skrue med links gjenge
  2. brukt som adverb: mot venstre eller med venstre hand
    Døme
    • mutteren går links;
    • ho boksar links

Faste uttrykk

  • skyte links
    støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand;
    jamfør linksskyttar
    • han skyt links

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • hente nokon på stasjonen;
    • hente hjelp
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    • samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    • ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren

hente seg inn

Tyding og bruk

samle seg etter ei påkjenning;
kome i normal gjenge att;
Sjå: hente

gått 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gátt; samanheng med (1 (jamfør II gå) og gjenge

Tyding og bruk

fals (1, 2) i dør- eller vindaugskarm;
jamfør dørgått