rek
substantiv inkjekjønn
Opphav
samanheng med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3Tyding og bruk
- det å drive ikring;farting, renn (1)
Døme
- eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
Døme
- eit rek på fjorden
- ting som driv ikring i vatnet;vraka ting;skrap
Faste uttrykk
- på rek
- om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
- båten kom på rek;
- tømmer som ligg på rek i sjøen
- som driv ikring utan mål og meining
- fare på rek;
- hunden gjekk på rek nede i byen;
- ungdomar som er på rek
- som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
på glid- dei mista trua og var komne på rek