Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
temmeleg
adverb
Opphav
lågtysk
tem
(
m
)
eliken
‘høveleg’
Tyding og bruk
i stor mon, nokså, tolleg, heller, ganske
Døme
ein
temmeleg
stor auke
;
bli
temmeleg
flau
;
ho et
temmeleg
lite
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
rimeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rime
(
2
II)
Tyding og bruk
sannsynleg
(1)
Døme
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Døme
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Døme
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Døme
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Artikkelside
oppspedd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
spe
(
2
II)
Tyding og bruk
gjord tynnare med iblanding av væske
;
utspedd
Døme
kjøtdeigen var temmeleg oppspedd
Artikkelside
oppskrudd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘skrudd i vêret’
Tyding og bruk
som er mykje auka
;
urimeleg stor, kunstig
Døme
ein
oppskrudd
pris
unaturleg,
oppøst
,
tilgjord
Døme
verke temmeleg nervøs og
oppskrudd
Artikkelside
lovleg
2
II
adverb
Opphav
norrønt
lagliga
, av
lagligr
‘lagleg’
Tyding og bruk
temmeleg
,
vel
(
2
II)
Døme
vere
lovleg
seint ute
;
lovleg
mange
Artikkelside
nett
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
frå
latin
nitidus
‘skinande’
;
same opphav som
netto
(
2
II)
Tyding og bruk
fin
(1)
,
velstelt
,
ordentleg
(2)
Døme
eit nett lite hus
liten og velproporsjonert
Døme
han er liten og nett
;
ho har nette hender
tekkjeleg
Døme
ha eit nett vesen
temmeleg stor
;
ikkje så reint liten
Døme
ein nett liten formue
;
den nette sum av 5000 kr
sparsam
(1)
;
knipen
;
knapp
(
2
II
, 2)
Døme
vere nett på det
;
vere nett om pengane
Artikkelside
nokså
,
nokso
adverb
Tyding og bruk
til ein viss grad
;
temmeleg, tolleg
;
heller
(
2
II
, 3)
Døme
hesten er
nokså
stor
;
eg er
nokså
frisk
;
det varte
nokså
lenge
;
det kom
nokså
mange på møtet
Faste uttrykk
nokså godt
om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
forkorta
Ng
Artikkelside
larghetto
2
II
adverb
Opphav
frå
italiensk
,
diminutiv
av
largo
Tyding og bruk
i musikk: temmeleg sakte, men litt raskare enn
largo
(
2
II)
Artikkelside
lang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
langr
Tyding og bruk
som har ei viss lengd
;
som har etter måten stor lengd
Døme
ha langt hår
;
eit langt tau
;
leggje ut på ei lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med lange steg
om person:
høg
(
1
I
, 1)
Døme
dei er begge lange og tynne
;
han er lengre enn eg
sid
(1)
Døme
dei har lange bukser
;
ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennest langvarig
Døme
ei lang stund
;
ein fire timar lang operasjon
Faste uttrykk
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
over lang/langs
på langs
litt etter litt
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100